DDD_SAMRMari og Tone

Å skape multimodale boktrailere 

	DDD (Digital Didaktisk Design)	SAMR-modellen
1. Hvordan kan lærernes kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold identifiseres?	Dette opplegget setter krav til lærerens kompetanse i det digitale verktøyet som elevene skal bruke, for å kunne feilsøke og veilede underveis i prosessen. Dette stiller også krav til lærerens pedagogiske rolle som veileder, dialogpartner og ekspert. Læreren må legge den faglige rammen, men elevene velger selv innhold ved å velge hver sin bok. Likevel stiller opplegget store krav til lærerens faglige kompetanse rundt begreper og teori rundt multimodalitet og sjanger.	Læreren har bruk for kompetanse i å skape multimodale tekster, I dette opplegget er det lagt opp til å gjøre noe som er utenkelig uten teknologi. Dette fordrer at læreren behersker programvare som videoredigering, lydbehandling og har kunnskap om opphavsrett, og plasseres på et høyt nivå i SAMR. I teknologiske klasserom må lærerens pedagogiske rolle endres. Når elevene jobber med multimodale boktrailere, er lærerens oppgave å veilede, modellere og motivere elevene. Teknologien er i dette undervisningsopplegget med på å redefinere innholdet i økta. Elevene går fra å skrive en bokanmeldelse på papir, til å presentere en bok på en helt ny måte. Innholdet handler ikke bare om boka, men også hvordan de ulike elementene i teksten spiller sammen for å tolke og analysere en bok. I seg selv er opplegget på nivå 3 i SAMR, men hvis man utnytter rommet det er for å dele arbeidet sitt med et større og reelt publikum, kan man jobbe på nivå 4.
2. Er undervisningsplanen utformet på en slik måte at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring? Hvorfor, hvorfor ikke?	Elevene skal skape boktraileren, og må selv ta valg rundt lyd, skrift, tale og bilde og reflektere rundt hvordan dette belyser de ulike delene av romanen. Her må elevene dykke dypere i romanen; hva er det den egentlig uttrykker og hvordan kan boktraileren gjenskape dette? Dermed er elevene aktive og det legger til rette for dypere læring. Det er også et spørsmål om læreren skal gå gjennom teori om modalitetene og samspillet mellom dem på forhånd, eller gjøre dette gjennom en veilederrolle i prosessen.
3. Har undervisningsoppleggene lagt til rette for å få eleven til å fokusere på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring, samtidig som teknologien blir nyttig i læringen, og ev hvordan?	Det kommer an på hvordan læreren legger det opp. Hvis hovedmålet med aktiviteten er å tolke og analysere boka gjennom å skrive en bokanmeldelse, kan et overdrevet fokus på det digitale og multimodale være forstyrrende og dermed ta fokuset vekk fra selve bokanmeldelsen og tolkningen av boka. Likevel vil dette opplegget bidra til at man går dypere i boka, og dermed vil elevene oppleve boka på en annen måte. Det digitale kan også være en faktor for motivasjon.   Selv om målene i et slikt opplegg er klart og tydelig formulert, er det ikke sikkert at elevene vil klare å oppnå tiltenkt læringsutbytte, hvis det tekniske får for stor plass og blir et hinder.
4. Hvor i modellen vil du plassere de forskjellige elementene når du ser på det teknologiske, faglige og pedagogiske/didaktiske, og begrunn kort hvorfor?	Læringsmålet er tydelig, men kan spesifiseres mer for elevene. Hvis denne metoden er ny for elevene, er det ikke sikkert at det tiltenkte læringsutbyttet blir som planlagt. Målene er heller ikke tilpasset, eller brutt ned i kriterier. Jeg har gitt områdene aktiviteter og teknologi 4 poeng fordi det tar i bruk det digitale på en ny og skapende måte, men det får ikke full score fordi det ikke er spesifisert et reelt publikum. Elevene må aktivt ta valg og opptre som produsenter, men trekkes fordi det ikke er lagt opp til samarbeid slik karakteren 5 krever. Lærerens roller regner vi med består i å veilede elevene underveis, og ta opp problemstillinger og eventuelle teknologiske utfordringer dersom dette dukker opp. Elevene er både eksperter på egen bok, produsenter av innhold, og publikum til hverandres produkter. Opplegget sier ikke noe om vurdering, derfor har vi gitt den 0. Vi ser likevel rom for muligheter her.	Dette opplegget når nivå 4 i SAMR, redefinisjon. Hele oppgaven er utenkelig uten bruk av teknologi. Teknologien brukes for å lage en helt ny oppgave som ikke kunne vært mulig på samme måte uten den. Dette gjelder for eksempel at man kan kombinere bilder, tekst, lyd og video, og dele produktet sitt med andre.
5. Hva vil en eventuell læring kunne være sett ut fra et elevperspektiv?	I dette opplegget kan elevene lære å tolke bøker og glede seg over dette. De kan bli inspirert av andres erfaringer når de ser andres boktrailere. De lærer også antagelig mye digitalt ved å selv produsere digitalt innhold, gjennom video, lyd, bilde, tekst og multimodalitet.

Sideskift 

Omvendt undervisning om retorikk 

	DDD (Digital Didaktisk Design)	SAMR-modellen
1. Hvordan kan lærernes kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold identifiseres?	Læreren har flere roller og må dermed ha bred kompetanse innenfor dette. I tillegg må læreren ha teknologisk kompetanse til å designe den nettbaserte aktivitetssløyfen til hjemmearbeidet. Det setter også krav til lærerens kompetanse i det faglige innholdet (retorikk), ved at han/hun må velge ut innhold som er relevant og gir gode eksempler på begrepene elevene skal lære.	Selve konseptet med omvendt undervisning, hvor teknologien gjør det mulig at elevene kan se en video i forkant av økta, sammen med lærer, er i seg selv redefinerende for hvordan man kan se på skole, og kan dermed plasseres høyt på SAMR-modellen, R (nivå 4). Lærerens kompetanse, derimot, trenger ikke være på et så høyt nivå. Omvendt undervisning kan gjøres enklere og mer avansert. Hvis læreren kun setter opp et videokamera i klasserommet og gjør det samme som hen har gjort tidligere, erstatter man på en måte bare klasserommet. Hvis man redigerer filmen barna skal se og legger inn flere elementer som interaktive spørsmål underveis, andre relevante, eksterne videoklipp eller speiler egen skjerm, kan opplegget klatre opp på de høyeste nivåene i SAMR.
2. Er undervisningsplanen utformet på en slik måte at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring? Hvorfor, hvorfor ikke?	I opplegget om retorikk legges det opp til stor elevaktivitet og det er lagt til rette for at de skal jobbe selvgående. Metoden legger opp til dialogbasert undervisning etter hjemmearbeidet, der elevene i større grad må reflektere og samhandle om det faglige innholdet. Når det gjelder produksjon av digitalt innhold vurderer jeg dette til nivå 3 i DDD på læringsativiteter. Undervisningsplanen legger ikke opp til selvstendig produksjon, men heller repetetisjon av faktaformidling fra lærer.
3. Har undervisningsopplegget lagt til rette for å få eleven til å fokusere på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring, samtidig som teknologien blir nyttig i læringen, og ev hvordan?	Opplegget med retorikk er i større grad lærerstyrt og elevene blir i større grad styrt i prosessen. På denne måten er det en mer lukket oppgave, ved at innholdet er mer satt av lærer. Teknologien er nyttig læringen, ved at faglig innhold kan gjennomgås som hjemmearbeid, mens tiden der lærer og elev er sammen gir rom for dialogisk undervisning og dermed mulighet for dypere læring. En slik undervisningsform frigjør mye av lærerens og elevenes tid og oppmerksomhet, og gjør at tiden sammen heller kan benyttes til veiledning, fordypning og dialogiske læringsprosesser.
4. Hvor i modellen vil du plassere de forskjellige elementene når du ser på det teknologiske, faglige og pedagogiske/didaktiske, og begrunn kort hvorfor?	Vi har gitt opplegget høy score på læringsmål og vurdering fordi opplegget gir klare mål og kontinuerlig ber elevene svare på spørsmål og reflektere underveis. Vi ser ikke tilpassede mål elevene.   Teknologien i dette opplegget har mange dimensjoner. Særlig gjelder dette informasjonsformidlingen. Det elevene skal produsere selv, erstatter skriving på papir og er ikke spesielt nyskapende, til tross for mulighet for samhandling. Derfor ender vi på score 3.   På områdene roller og aktiviteter har opplegget nivå 4.  Læreren skal ikke kun være ekspert, men også veileder og dialogpartner. Innholdet er autentisk, men elevene er kanskje ikke så engasjerte som nivå 5 krever, da de selv ikke har valgt innhold som reklamer og taler.	I SAMR-modellen plasserer dette opplegget seg på nivå 3, modifikasjon. Flere av elementene (lese, svare på spørsmål, skrive innlegg) var mulige uten teknologi, men teknologien gir oppgavene en ekstra dimensjon, blant annet ved hjelp av samhandling og er dermed modifisert.
5. Hva vil en eventuell læring kunne være sett ut fra et elevperspektiv?	Elevene kan erfare at taler og reklamer har som hensikt å påvirke dem, og hvilke retoriske virkemidler som kan brukes, for eksempel av politikere og i markedsføring. Kanskje kan dette også gjøre dem mer kritiske til det hører og leser, og reflektere hvordan de blir påvirket i hverdagen.