Bruk av DDD som analysemodell i vurdering av undervisningsopplegg
Oppgave før nettsamling – Dawn Howard
<![if !supportLists]>1. <![endif]>Hvordan kan lærernes kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold identifiseres ved hjelp av den planleggings- og analysemodellen du har valgt?
Jeg har valgt å se nærmere på Digital Didaktisk Design – DDD. Jeg valgte denne modellen fordi det er den modellen jeg kjente minst til fra før, og fordi den setter fokus på aspekter innen didaktikken på en måte som jeg mener ikke dekkes like godt innen TPACK eller SAMR.
DDD er en modell utarbeidet av Isa Jahnke, der fokuset er på didaktikken, altså forholdet mellom undervisning og læring. Jahnke fremholder at det sosiale aspektet er en viktig del av didaktikken, så dette har en egen plass i modellen, sammen med læringsmål, vurdering, aktiviteter og teknologi. Alle disse fem områdene må ivaretas for at bruk av digitale enheter skal fremme læring. Når man i tillegg har klare definisjoner for nivå 1-5 under hvert område, gir det raskt god oversikt.
Jeg mener DDD gir et oversiktlig bilde av lærerens kompetanse innenfor de nevnte områdene, både i vurdering av det enkelte undervisningsopplegg og mer generelt, hvis læreren velger å se på sin praksis under ett. Under hvert av de fem punktene av modellen kan læreren vurdere sin nåværende kompetanse, og en spindelgraf gir et raskt bilde av hvilke områder som bør jobbes videre med.
DDD kan enkelt kobles opp mot både SAMR og TPACK og de komplementerer hverandre godt. Der SAMR hovedsakelig fokuserer på hvilket nivå i prosessen med bruk av digitale verktøy man er på, og TPACK fokuserer på sammenhengen mellom teknologi, pedagogikk og fagkunnskap, ivaretar DDD til en viss grad begge deler. Gjennom spindelgrafen kan man se hvilket nivå man er på innen bruk av teknologi, og samtidig ivaretar de fem områdene både teknologi, fagkunnskap og pedagogikk godt.
<![if !supportLists]>2. <![endif]>Er de to undervisningsplanene utformet på en slik måte at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring? Hvorfor, hvorfor ikke?
<![if !supportLists]>· <![endif]>Omvendt undervisning om retorikk: I dette opplegget er elevene forventet å lese, se på video og svare på refleksjonsspørsmål eller notere viktige begreper i forhold til videoene. I og med at elevene ikke skal bygge videre på eller bruke informasjonen i egen digital produksjon i større grad, ei heller vise til mer enn grunnleggende kunnskap innen retorikk, regner jeg ikke dette opplegget som utformet på en slik måte som nevnt i oppgaven.
<![if !supportLists]>· <![endif]>Å skape multimodale boktrailere: I denne oppgaven skal elevene skape en multimodal bokanmeldelse ved hjelp av digitale verktøy. Her er det mye mer rom for aktivitet og dybdelæring, da elevene må ta en del valg underveis basert på kunnskap de har ervervet seg i arbeidet med oppgaven. Et eksempel er at elevene må vise kunnskap om de ulike modalitetene og ta valg om dette sett opp mot teksten de skal jobbe med og uttrykket de ønsker å ende opp med.
<![if !supportLists]>3. <![endif]>Har undervisningsoppleggene lagt til rette for å få eleven til å fokusere på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring, samtidig som teknologien blir nyttig i læringen, og ev hvordan?
<![if !supportLists]>· <![endif]>Omvendt undervisning om retorikk: Utfra læringsmålene angitt i oppgaven mener jeg undervisningsopplegget snevrer inn fokus på en god måte. De ulike oppgavene og videoene gjør at teknologien blir en integrert del av læringen. Jeg er ikke helt sikker på at det legger opp til dypere læring utover at elevene vil få god kunnskap om retorikk og gode eksempler på bruk av retorikk. Den dypere læringen ligger kanskje i de gode eksemplene, men i mitt hode handler dybdelæring også om tverrfaglighet og å kunne se de store linjene, og det kommer nok ikke helt frem her.
<![if !supportLists]>· <![endif]>Å skape multimodale boktrailere: For å kunne gjennomføre denne oppgaven på en god måte må elevene både sette seg inn i litterære virkemidler, hva en multimodal bokanmeldelse er, hvordan man kan bruke de ulike modalitetene og hvordan man kan bruke alle disse delene til å produsere et eget produkt. Utfra hvordan opplegget er beskrevet mener jeg at det er et godt utgangspunkt, men at man uten et godt forarbeid fra lærerens side og tydelig veiledning risikerer at det er for omfattende for en del elever, og at de kan ende opp med et produkt som ikke viser forståelse eller dypere læring.
<![if !supportLists]>4. <![endif]>Hvor i den valgte analysemodellen vil du plassere de forskjellige elementene når du ser på det teknologiske, faglige og pedagogiske/didaktiske, og begrunn kort hvorfor ?
<![if !supportLists]>· <![endif]>Omvendt undervisning om retorikk:
<![if !supportLists]>o <![endif]>Læringsmål: 4, fordi læringsmålene er tydelige og kan hentes frem når eleven måtte ønske det, men kriterier for måloppnåelse er ikke til stede.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Teknologi: 3, bruk av Padlet, Google forms og videoer er positivt, samtidig skal ikke elevene produsere spesielt mye digitalt.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Roller/sosiale relasjoner: 1, i dette opplegget opplever jeg læreren som ekspert. Samtidig vil den neste delen av opplegget, ikke skissert her, åpne for andre roller.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Vurdering: 2. jeg vil anta at eleven kan få hjelp underveis hvis det behøves, ellers er vurdering summativ i form av tilbakemelding på refleksjonsoppgavene, og muligens mer formativ i samtale rundt besvarelsene på Padleten.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Lærings/undervisningsaktiviteter: 2. Her skal elevene i det store og hele vise at de har forstått det grunnleggende.
<![if !supportLists]>· <![endif]>Å skape multimodale boktrailere:
<![if !supportLists]>o <![endif]>Læringsmål: I og med at dette ikke er et fiks, ferdig opplegg på lik linje med det første finner jeg dette litt vanskeligere å svare på. Her er det potensiale for både 1 og 5, avhengig av hvordan læreren legger frem dette.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Teknologi: 5, i og med at elevene skal jobbe multimodalt med produksjon av egne arbeider.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Roller/sosiale relasjoner: 5. Her er det stort rom for læreren til å kunne veksle mellom roller.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Vurdering: Igjen avhenger dette av lærer, men muligheten for formativ vurdering underveis korrelerer til en viss grad med lærerens ulike roller, så flere roller gir absolutt rom for ulike former for vurdering og veiledning.
<![if !supportLists]>o <![endif]>Lærings/undervisningsaktiviteter: 5, fordi eleven er svært aktiv og jobber mot dypere forståelse.
<![if !supportLists]>5. <![endif]>Hva vil en eventuell læring kunne være sett ut fra et elevperspektiv?
<![if !supportLists]>· <![endif]>Omvendt undervisning om retorikk: Her vil eleven nok oppleve å få en god forståelse av retoriske virkemidler, hvordan de kan brukes og viktige begreper knyttet til retorikk.
<![if !supportLists]>· <![endif]>Å skape multimodale boktrailere: Eleven vil kunne bli bevisst virkemidler innen tekst, lyd og bilde, og hvordan man presenterer et litterært verk på en interessant måte. I tillegg vil eleven bli kjent med en del teknologiske muligheter for opptak, redigering og manipulering av tekst, bilde og lyd, om eleven ikke kjenner til disse fra før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar