18 Anette DDD

Forberedelsesoppgave skrevet av Annette Iversen Aarflot

Jeg vil her se nærmere på to forskjellige undervisningsopplegg med utgangspunkt i planleggings- og analysemetoden «Digital didaktisk design», heretter kalt DDD. Grunnen til at jeg valgte DDD framfor SAMR og TPACK er fordi DDD er en metode vi har brukt noe sammen i kollegiet ved egen skole forrige skoleår og skoleledelsen i kommunen vektlegger denne metoden. Jeg har delte erfaringer ved bruk av metoden og tenker at jeg vil ha nytte av å jobbe mer med den for å utvikle bedre kompetanse slik at jeg kan utvikle meg som veileder for kollegaer.hjelp 

I arbeidet med å analysere undervisningsoppleggene skal spørsmålene under diskuteres og drøftes kort med utgangspunkt i DDD.

1.Hvordan kan lærernes kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold identifiseres ved av den planleggings- og analysemodellen du har valgt?

2. Er de to undervisningsplanene utformet på en slik måte at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring? Hvorfor, hvorfor ikke?

3. Har undervisningsoppleggene lagt til rette for å få eleven til å fokusere på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring, samtidig som teknologien blir nyttig i læringen, og ev hvordan?

4. Hvor i den valgte analysemodellen vil du plassere de forskjellige elementene når du ser på det teknologiske, faglige og pedagogiske/didaktiske, og begrunn kort hvorfor?

5. Hva vil en eventuell læring kunne være sett ut fra et elevperspektiv?

Det er den tyske professoren Isa Jahnke som utviklet planleggings- og analysemetoden DDD. 8.mai 2018 deltok jeg på et kurs på NKUL der Jahnke presenterte og forklarte sin metode. Hun la vekt på meningsfull læring med teknologi og ikke fra teknologi. Ved design av undervisningsforløp er teknologi ett element av fem som virker sammen og er avhengige av hverandre for å stimulere til elevenes læring, påpekte Jahnke. De andre elementene i DDD er; læringsmål, lærings-/undervisningsaktiviteter, vurdering og roller/sosiale relasjoner. Jeg mener det er gode muligheter til å identifisere lærernes kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold ved å benytte DDD nettopp fordi metoden setter fokus på helheten i forhold til undervisning og belyser samspillet mellom de ulike elementene.

Hvert element i modellen graderes fra 1 – 5 utfra kriterier. For eksempel kan grad 1 innenfor elementet «Teknologi» være at penn og papir er byttet ut med å skrive digitalt, mens grad 5 kan være at det digitale brukes på måter som skaper undervisningsforløp som ikke er mulig uten verktøyet. Graderingen av elementet «Teknologi» i DDD ligner veldig på oppbygningen av SAMR modellen, SAMR kan egentlig brukes inn teknologielementet i DDD.

 En utfordring jeg har erfart selv ved å bruke DDD til å planlegge og analysere undervisning er at den er omfattende. Det gjør at det er lett å ikke få gått nok i dybden innen hvert element og koble elementene, noe jeg mener er avgjørende å gjøre for å få et godt utbytte av planlegging og analyse.

Med utgangspunkt i DDD vil jeg nå gå inn på de to undervisningsoppleggene «Omvendt undervisning om retorikk» og «Å skape multimodale boktrailere». Jeg vil se på om undervisningsoppleggene er utformet slik at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring, og om det er lagt til rette slik at eleven fokuserer på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring samtidig som teknologien blir nyttig for læringen. Jeg vil også prøve å sette ord på læringen ut fra et tenkt elevperspektiv.

I undervisningsopplegget «Omvendt undervisning om retorikk» presenteres læringsmålene tydelig, noe som vektlegges i DDD. Nettundervisningen er lagt opp slik at elevene skal jobbe både med en nettforelesning, en fagtekst og en tale. Underveis får de ulike oppgaver for å reflektere og jobbe aktivt med fagstoffet. I noen av oppgavene benyttes digitale verktøy for å forsterke læringen.  Jeg synes det er utformet en undervisning med god variasjon og elevene får jobbe selvstendig i sitt tempo og repetere de delene de ønsker. De digitale løsningene gjør dette mulig. Det teknologiske, pedagogiske og faglige er koblet sammen på en god måte.

Jeg vil påpeke at det er lagt ut to versjoner av den omvendte undervisningen. Den ene er laget i Prezi. I Prezipresentasjonen opplever jeg at oppgavene som skal gjøres underveis kommer tydeligere fram enn i den andre. For å skape undervisning der elevene er selvgående og aktive mener jeg det er viktig å vurdere hvordan opplegget bør presenteres for elevene slik at de forstår og klarer å drive seg selv fremover slik at god læring skjer.

I nettundervisningen får elevene informasjon om hva som forventes av dem når de kommer på skolen «Retoriske begreper skal drøftes og forklares i klassen når vi er tilbake neste norsktime.». Ved oppbygning av omvendt undervisning skal elevene i den første delen av undervisningsforløpet (videoforelesningen) få oppgaver lavt nede i Blooms taksonomi, altså oppgaver som handler om å huske, forstå og noen ganger å anvende. (Wølner & Horgen, 2019, s. 71) Dette finner jeg igjen i undervisningsopplegget «Omvendt undervisning om retorikk». Når elevene møtes i norsktimen skal de drøfte retoriske begreper. Å drøfte er høyt oppe i Blooms taksonomi, og et viktig poeng med omvendt undervisning er nettopp at mer krevende arbeid gjøres på skolen slik at vi oppnår dybdelæring. Det jeg gjerne skulle fått vite noe om, er hva elevene skal gjøre etter drøftingen på skolen. Hvordan skal elevene nå gå i dybden ved å jobbe høyt oppe i Blooms taksonomi og erfare at de kan benytte allerede ervervet kunnskap og forståelse? Hvordan skal teknologien nå benyttes som et verktøy for å skape dyp læring? Denne innsikten savner jeg i dette undervisningsopplegget.

Jeg tror en elev som deltar i undervisningsopplegget «Omvendt undervisning om retorikk» vil sitte igjen med større kompetanse knyttet til bruk av retoriske begreper fordi eleven både har jobbet aktivt med begrepene under nettundervisningen og deltatt i drøfting av begrepene i norsktimen. Eleven vil trolig også sitte igjen med en opplevelse av talen til Martin Luther King fordi mange opplever han som en god taler.

I undervisningsopplegget «Å skape multimodale boktrailere» beskrives det to hovedhensikter. Den ene er å utvikle elevenes multimodale kompetanse gjennom skapende arbeid med digitale verktøy. Elementet teknologi fra DDD er nødvendig for å oppnå dette målet. Graden av teknologibruk kan vi si er 5 (høyeste score) fordi elevene skal uttrykke seg ved å skape et samspill mellom skrift, tale, lyd og bilde. Samtidig vil jeg påpeke at didaktikken som benyttes og det faglige innholdet vil være avgjørende faktorer i forhold til om målet nåes.  Elementene lærings/undervisningsaktiviteter og roller/sosiale relasjoner fra DDD må derfor vektlegges. I beskrivelsen av undervisningsopplegget nevnes deltemaer knyttet til læringsaktiviteter, men jeg mener det må utvikles et undervisningsopplegg som går mer i dybden og setter detaljert fokus på viktige kunnskapsområder. Slik opplegget beskrives er det ikke selvgående og aktiviserende for produksjon av digitalt faglig innhold og dypere læring for alle elevene.

Den andre hovedhensikten er å stimulere til leselyst og litterært tolkningsarbeid på en litt annerledes måte. I beskrivelsen av opplegget står det at elevene skal produsere et storyboard og manus. Dette er viktig for læringen og kan gjøres både med og uten teknologi.

Elevene skal som forarbeid samtale om digitale bokanmeldelser. Jeg har god erfaring med å bruke modeller slik at elevene får en forståelse av hvor de skal, men samtidig ser jeg at se det kan være utfordrende å forstå alt som ligger i prosessen mot et slikt produkt. Jeg tror elevene vil ha nytte av å jobbe med et og et deltema og gå i dybden. Bruk av modeller knyttet til hvert deltema vil kunne være lærerikt og engasjerende. Ved å jobbe slik vil både elever og lærere kunne erfare at begge hensiktene ved undervisningsopplegget er nådd.

Et element fra DDD som jeg savner fokus på i begge undervisningsoppleggene er vurdering.

Kilde:

Wølner, T.A. & Horgen, S. A. (2019). Kan omvendt undervisning fremme refleksjon og dybdelæring? Wølner, T.A., Kverndokken, K., Moe, H. Hogga Siljan, H. (Red.) 101 digitale grep: en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse (s. 65 – 100). Bergen: Fagbokforlaget