TPACK William

Navn: William Andersen

Med utgangspunkt i TPACK

Oppgave 1: Hvordan kan lærernes  kompetanse innenfor teknologi, pedagogikk og innhold identifiseres ved hjelp av den  planleggings og analysemodellen du har valgt?

TPACK er en modell som søker å gjøre det enklere for lærere å bryte ned egen undervisning, og analysere hvordan undervisningen består av ulike kompetanser og hvordan disse henger sammen for å skape god undervisning. TPACK deler i utgangspunktet læreres kompetanse inn i 3 deler: Pedagogisk kunnskap, fagkunnskap, og teknologisk kunnskap. I følge TPACK modellen er det samspillet mellom disse kompetansene som gir god undervisning. Gjennom modellen kan lærere dermed se på hvilke kompetanser de vektlegger i sin undervisning, og hvilke som trenger å videreutvikles for å skape gode undervisningsopplegg, og sikre god læring hos elevene. TPACK kan også brukes som et planleggingsverktøy, hvor lærere bryte ned planleggingen av undervisningen, og sørge for at den inneholder alle de tre hovedområdene i TPACK. Lærerne kan dermed også bli mer reflekterte over hvilke deler av undervisningen som faller inn under de ulike kompetansene i modellen. Et viktig aspekt ved modellen er derfor at lærere er kritiske til egen undervisning, og ønsker å videreutvikle egen undervisningskompetanse.

TPACK er derfor en fin modell for å sette ord på, og analysere de ulike komponentene i egen undervisning, for så å se etter hvilke deler som kan videreutvikles med fokus på elevens læring.

Oppgave 2: Er de to undervisningsplanene utformet på en slik måte at elevene blir aktive og selvgående i produksjon av digitalt faglig innhold for dypere læring? Hvorfor, hvorfor ikke?

I undervisningsopplegget om retorikk får elevene en lesebestilling, samt noen få spørsmål til refleksjon som skal vise at de har forstått det de har lest. I utgangspunktet stiller dette lite krav til elevaktivitet og produksjon, og elevene er i liten grad en aktiv del av den omvendte undervisningen. Dette er et opplegg som kunne vært gjennomført i et klasserom, med lik mengde elevaktivitet, hvor læreren underviser om et fagstoff, og stiller korte spørsmål til elevene i etterkant om det de har lært. Forskjellen blir at lærestoffet er hentet fra ulike kilder, og blir presentert gjennom både tekst og film. Presentasjonen av lærestoffet kan derfor oppleves av elevene som mer interessant, men fordrer likevel lite aktivitet fra elevenes side.

I opplegget om multimodale boktrailere er det mye større grad av elevaktivitet. Her skal elevene inspireres gjennom bruken av gode eksempler hentet fra forlag/Youtube, før de selv får i oppdrag å lage en boktrailer for en selvvalgt bok. Her er det elevene selv som står for innholdet i boktraileren, og det settes kun krav i form av at resultatet skal være multimodalt, med bilder, tekst, og lyd. I tillegg til å skape engasjement gjennom elevaktivitet, er elevene også nødt til å sette seg inn i redigeringsverktøy, opphavsrett, og andre relevante kunnskaper og kompetanser. Det kan derfor argumenteres for at dette undervisningsopplegget legger opp til dybdelæring. Elevene må utøve flere relevante digitale kompetanser for å komme i mål med oppgaven, og læreren kan i større grad innta veilederrollen.

Oppgave 3: Har undervisningsoppleggene lagt til rette for å få eleven til å fokusere på de rette faglige kunnskapsområdene og dypere læring, samtidig som teknologien blir nyttig i læringen, og evt hvordan?

Oppgaven om retorikk har veldig klare retningslinjer for hva elevene skal finne ut av og forstå. Det legger derfor i mindre grad opp til at elevene kan gå i dybden av fagstoffet. I tillegg er det kun leseferdighetene som her er aktuelle. Elevene blir presentert for hvor de kan finne de ulike kildene til lærestoffet, og trenger i liten grad å bruke digitale- og kildekritiske ferdigheter til å finne egne kilder. Teknologien blir her i stor grad brukt til å formidle kunnskap gjennom ulike tekstlige kilder, og elevene blir passive mottakere.

I opplegget om multimodale boktrailere er retningslinjene satt for hvilket produkt elevene skal ende opp med etter endt opplegg. Men veien dit er mer uklar, og elevene må i større grad finne ut selv hvordan de skal løse oppgaven. Elevene må da ta i bruk ulike kompetanser, og må gå mer i dybden i blant annet kildekritikk og opphavsrett. I tillegg må elevene ta i bruk digitale verktøy, for å vise at de mestrer å lage multimodale tekster ved å sette sammen bilder, tekst, og lyd til et tilfredsstillende produkt. I dette undervisningsopplegget er det derfor ikke kunnskap om den selvvalgte boka som er sentralt, men kompetansene elevene har og utvikler for å lage den multimodale teksten.

Oppgave 4: Hvor i den valgte analysemodellen vil du plassere de forskjellige elementene  når du ser på det teknologiske, faglige og pedagogiske/didaktiske, og begrunn kort hvorfor ?

I opplegget om retorikk er det teknologiske perspektivet tankegangen om flipped classroom sentralt. Opplegget er utformet slik at den digitale plattformen skal være springbrett for elevenes læring ved at læreren presenteres lærestoffet gjennom digitale artikler, videoer, og refleksjonsoppgaver. Det faglige er her artiklene og videoene om retorikk, tatt fra ulike digitale kilder. De pedagogiske sentrerer rundt bruken av refleksjonsspørsmål til elevene underveis, samt bruken av grupper for å stimulere elevene til å lære av hverandre gjennom samarbeid og diskusjon.

I opplegget om multimodale boktrailere kjenner vi igjen det teknologiske perspektivet ved bruken av digitale verktøy som produksjonsplattform for de multimodale tekstene. I tillegg er også de digitale verktøyene brukt som informasjonskanal i elevenes arbeid med virkemidler i multimodale tekster. Det faglige perspektivet handler her om virkemidler, opphavsrett, og produksjon av multimodale tekster. Eleven har i større grad mulighet til å fordype seg selv i det den syns er mest utfordrende eller interessant. Når det gjelder det pedagogiske perspektivet er det her i større grad tanken om at læring foregår hos eleven selv. Her blir læreren i større grad en veileder, som veileder og støtter elevene i læringsarbeidet, og på veien mot målene for undervisningsøkten. Læreren står dermed i større grad fritt til å ta de utfordringene og spørsmålene som måtte dukke opp underveis, uten å begrense elevenes læring i noen særlig grad.

Oppgave 5: Hva vil en eventuell læring kunne være sett ut fra et elevperspektiv?

I opplegget om retorikk vil elevene kunne få mer kunnskap om emnet retorikk ved å studere historiske kilder, og ved å kunne definere fremmedord. Elevene vil dermed kunne gjengi hva retorikk er, og vise til enkelte historiske eksempler på god bruk av retorikk. Elevene vil i liten grad få personlig erfaring med bruk av retorikk, og vil mest sannsynlig ikke kunne utøve god retorikk i noen særlig grad.

I opplegget om multimodale boktrailere vil elevene kunne utvikle kompetanse og kunnskap om redigering av bilder, tekst og lyd i selvvalgte redigeringsprogrammer, samt lære om ulike tekstlige og billedlige virkemidler som har innvirkning på hvordan multimodale tekster oppfattes av mottakeren. I tillegg vil elevene kunne lære om kildekritikk og opphavsrett i søken etter passende lyd og bilder. Elevene vil i større grad være i stand til å individuelt gå mer i dybden av lærestoffet der det passer seg, og i det de selv ønsker å lære mer om i løpet av opplegget.

Mvh William Andersen

Lærerspesialist PfDK

Sendt fra E-post for Windows 10